BOKOMTALE AV EGEN FRI VILJE


PROLOG

 

SØNDAG 30. JUNI, BATTERISTRANDA, LARVIK


«Mamma! Mamma! Kom!» Christian på fem år trippet utålmodig langt der borte på Batteristranda.


«Mamma! Mamma!»


Turid pustet tungt og reiste seg sakte fra solsengen. Aldri fred å få. Hvorfor kunne han ikke klare å leke litt for seg selv. Alle andre unger klarte det. Før de dro hadde de pakket bøtte og spann og alle de nye strandlekene hun hadde kjøpt på salg i høst. Solteltet var satt opp og det store badehåndkledet hadde hun brettet ut til et mykt gulv inne i teltet. Saftflasken hadde hun plassert midt på teppet. Alt var nå klart for en rolig formiddag på stranden, en etterlengtet fristund. Det var søndag og den første skikkelig varme sommerdagen i juni. Flaks at hun hadde fri i dag. Etter den slitsomme nattevakten på sykehjemmet skrek kroppen etter fred og ro. Christian var en aktiv gutt. Høyt og lavt hele tiden. Hun hadde forsøkt å forklare ham at mamma trengte å slappe av. Han hadde sett på henne med de store brune alvorlige øynene og nikket. 


Men, nei.


«Ja Christian, jeg kommer! Jeg kommer!»

Hun så han sto og trippet langt der borte hvor stranden sluttet, og svabergene begynte. Han snudde seg og kikket på noe og snudde seg mot henne igjen. Ustanselig. Hva var det som hastet så fælt? Lettere irritert småløp hun barbent mot ham.  «Mamma, se her!» Stemmen hadde økt i volum som om han hadde funnet en skatt. Han dro henne hardt i hånden og hun kikket dit han pekte. Da fikk hun øye på det.