Et leserutdrag fra boken


FORFATTER KRISTIN DONS-WALLEBEK

BOKEN: BAK HVER EN DØR



«Tillit skapes ved at den tas i bruk»

Bertolt Brecht



PROLOG

 

Hun var død.

Det var mandag 13. november, klokka hadde blitt åtte på kvelden.

Hun hadde sovnet inn for en time siden.

Han hadde sittet i stillhet ved siden av henne og bare sett på henne.

Av og til syntes han at brystkassen hevet seg, men det gjorde den ikke lenger.

Det føltes uvirkelig.

Hvor lenge hadde han sittet her? Det måtte være flere timer.

Likevel hjalp det ikke på erkjennelsen: Astrid var død.


Han reiste seg rolig fra stolen og gikk stille ut av rommet på avdeling 2B ved Vestfold Sentralsykehus. Det var ikke nødvendig å liste seg ut. Hun var død. Han vekket henne ikke. 

Da han var kommet ut av rommet, observerte han tre menn med lange hvite frakker litt lenger nede i korridoren. Sykehuslegene, tenkte han. Da de ble oppmerksomme på ham, reiste de seg fra stolene og kom med raske skritt nedover korridoren. Det var tydelig at de hadde ventet. På ham.  Hva skulle dette bety?

 Den ene av legene førte ordet: «Kondolere så mye.» Kondolerer til ham? Han var da ikke pårørende. De måtte ha misforstått. Legen fortsatte. «Det er en ting vi er nødt til å spørre deg om. Kan vi få tillatelse til en obduksjon?»